Avleiringer av tid

Forfatter: 
Trond Borgen
Publisert: 
28.04.1997
Kilde: 
Stavanger Aftenblad

Endelig en skikkelig separatutstilling av maleriene til Snøfrid H. Eiene, som vi tidligere bare har sett delta med solide enkeltarbeider på Høst- og Vestlandsutstillingen.

Eienes utstilling i Stavanger Kunstforening representerer ingen fornyelse av maleriet – hun holder seg trygt og godt innenfor den delen av det veletablerte nonfigrative maleriet som baserer seg på ulike varianter av den monokrome flaten, med forsiktige innslag av striper, og som ser maleriet som bærer av åndelige kvaliteter – ja, som gjør det til et meditasjonsobjekt som har erstattet ikonet, det hellige bildet, i religiøs betydning.

Slik framstår hun som en moderne tradisjonsbærer, og hun gjør det med en total hengivenhet til maleriets egne premisser, som rendyrker de maleriske kvalitetene i bildet. Derfor er denne utstillingen bl.a. en studie i det finslige håndverk og dets betydning for billeduttrykket; og derfor har Eiene skapt flere maleriske praktstykker.

Hun bygger sine malerier med lag på lag av fargepigmenter, vasker og skraper av, og bygger på nytt. Lar underliggende sjikt komme til syne i striper og riss; men skjuler også fargen med nye lag. Med voks skaper hun matte overflater med helt spesielle taktile kvaliteter. På ett vis framstår disse maleriene som gamle, utvaskede veggflater, hvor tiden har satt sine spor. Ikke skittent og falleferdig, som vi ofte ser det i gamle bygninger, men forvandlet til fysisk, konkret poesi.

Men disse lerretene rommer også tydelige spor etter selve skaperakten: Det er som om den tiden det har tatt å lage dem, har nedfelt seg i overflatene; som om tiden har avleiret seg i sår og skrammer. Maleriene framstår derfor også som en metafor for menneskelivet – de avleiringer tiden setter på våre liv. Nakne og sårbare speiler de menneskesinnet. Og de rommer en bevissthet om tidens gang, dels gjennom den åpenbare sårkarakteren – det som aldri kan viskes bort – dels gjennom den motsatte prosessen: Den utviskede tiden, minnene som forsvinner bak slør som gjør fortiden utydelig, slik at den bare dukker fram som små glimt av gamle farger og strukturer som nye sjikt dels har dekket over.

Dette er en svært rik maleriutstilling, med mye næring både for øyet og for tanken.